Evje lå der Evjebakken 6–8 ligger. (Opprinnelig: Gårdsnr. 8)
Evje ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.). Navnet, som også har vært skrevet Efuiu og Efie, kan oversettes med "en grunn og strømløs bukt". Vi har samme ordet i bakevje. Da gården ble ryddet, lå strandlinjen vesentlig høyere enn i dag.
En tynnakket steinøks fra yngre steinalder (ca. 4000 fvt.–1800 fvt.) er funnet på gården. Slike økser kunne brukes til å felle trær, og på den måten kunne man rydde skog slik at korndyrking ble mulig.
Gården kan være skilt ut fra Valler. Evje var en gjennomsnittlig stor gård. Den var kirkegods helt til 1840. Gården ble omkring år 1400 lagt til kirkene i Oslo av biskop Eystein. Gården ble bygslet (leid) bort. Etter 1840 var gården en selveiergård.
I 1826 hadde Evje 35 dekar (mål) innmark, og en besetning på 1 hest, 4 kuer og 6 sauer.
Evje har hatt fiskerett i Sandvikselven.
En gang etter 1840 ble Evje delt.
Omkring 1860 ble den største delen av Evje, Nordjordet, solgt til eieren av Løkke. På dette området ble Rosenvilde pensjonat bygget. I 1939 var Rosenvilde eid av Oslo Hjemmenes Vel.
Se Detaljkart
Evjebråten i Evjehøgda 7 og Helgerudbråten i Levreveien 53 (se bildene ovenfor og detaljkart) ble også solgt fra Evje. Bærum kommune kjøpte Evjebråten i 1920 og bygget bolig for distriktslegen der.
I 1860 ble det solgt ut et område til skoletomt for Evje skole.
Studenterbråten (se bilde ovenfor og Detaljkart), som har sitt navn etter Uppsalastudentenes besøk på Kolsås i 1852, ble også solgt fra Evje.
Den nordvestre delen av gården ble kjøpt av Emil Stang i 1877. Han bygget en villa, i dag Stanga avlastningssenter, vest for Evje skole. Her bodde han for det meste om somrene.
Redaktør Ola Thommessen (se nedenfor) kjøpte Evje i 1908. Han gjorde ombygginger, men beholdt det opprinnelige miljøet. Thommesen var redaktør i avisen Verdens gang, og, gjennom sine sterkt politiske og polemiske lederartikler, var han i en periode kanskje den mest innflytelsesrike personlighet i norsk presse. Se nedenfor.
Alf Haslum kjøpte eiendommen i 1964 og gjorde en del ombygginger til den tidens stil.
Vestre Bærum prestegård lå på Evjes grunn. Den ble bygget som bolig for sognepresten.
Evje ble før og etter andre verdenskrig (1940–1945) utparsellert til boliger.
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie til s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Mer om Ola Thommessen
Navnet var egentlig Olaus Anthon Thommessen Holtan, men han var kjent som Olaf Thommessen, også som Olav eller Ola.
Han ble født 23. september 1851 i Borre (nå Horten) i Vestfold og døde 10. februar 1942 i Oslo.
Sammen med blant andre Arne Garborg gikk Thommessen på Heltbergs studentfabrikk, og tok i 1870 en heller dårlig artium. Først begynte han på filologistudiet for å studere norsk, men studiet ble for langvarig og kostbart. I stedet fullførte han jusstudiet på halvannet år og ble cand. jur. i 1877.
Thommessen ble ansatt som journalist i Dagbladet i 1875, deretter i Verdens Gang i 1876. Han var redaktør i Verdens Gang fra 1878 til 1910.
Han gjorde Verdens Gang til Venstres hovedorgan og til en moderne avis av høy standard. Thommessen vant selv ry som en innflytelsesrik lederskribent og skarpskodd polemiker. I 1910 forlot han avisen etter en konflikt med den økonomiske ledelsen og grunnla samme år Tidens Tegn. Han overlot redaktørstillingen til sin sønn i 1917, men fortsatte som en flittig bidragsyter i avisen.
Politisk tilhørte Thommessen i 1880-årene det rene Venstre, men knyttet senere forbindelse med Chr. Michelsen og ble i 1909 en av lederne av Det Frisinnede Venstre.
Thommessen var en engasjert og moderne pressemann og ble i utgangspunktet regnet som ganske radikal. Han ble gjenstand for både beundring og sterk motstand. Han var et stemningsmenneske og kjent for å kunne skifte standpunkt i viktige saker. Tydeligst kom dette til syne i forholdet til Johan Sverdrup og partiet Venstre. Fra å være glødende tilhenger av partiet og dets leder på 1880-tallet, ble Thommessen etter hvert en krass kritiker av regjeringen Sverdrups politikk – og tilhenger av borgerlig samling i tiden frem mot 1905. Han gjorde seg tydelig bemerket i sentrale saker i tiden, som for eksempel konsulatsaken, unionssaken og spørsmålet om allmenn stemmerett for menn. I slike saker stod Verdens Gang på frihetens side.
Knut Hamsun hadde lite til overs for det han oppfattet som vingling hos Thommessen. I romanen Redaktør Lynge skapte Hamsun et rent nidportrett (hånende skildring) av Thommessen og fremstilte ham som en opportunistisk, prinsippløs pressemann uten øye for annet enn opplagstall. Boken utgjør et av de sterkeste personangrep i norsk litteratur, og redaktøren følte seg urettferdig uthengt. Likevel fikk boken god omtale i Verdens Gangs spalter.
Olav Thommessen var eier av Øvre Stabekk rundt 1905. I hans eiertid var mange kjente kunstnere, vitenskapsmenn og politikere gjester i Slottet på Ringstabekk. Her vanket blant andre Bjørnstjerne Bjørnson og Fridtjof Nansen. Det ble etter hvert tungvint for Thommessen å bo ute på landet, og i 1909 solgte han Ringstabekk til staten som trengte et sted til sin husstellskole (se nedenfor).
Thommessen utgav en rekke bøker.
Mer om Emil Stang
Emil Stang var stortingsmann i to perioder, og var stortingspresident i 1889. I 1901 ble han høyesterettsassessor (juridisk embetsmann). Han var Norges statsminister fra 1889 til 1891 og fra 1893 til 1895. Emil Stang var en av grunnleggerne av partiet Høyre. Han var sønn av statsminister Fredrik Stang. Emil Stang har gitt navn til Emil Stangs vei.
Emil Stang var sønn til statsminister Fredrik Stang.
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum. Del 2. Bærum bibliotek
Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie. Bærum 1840 – 1980. Universitetsforlaget
Evje
